Planlegg årets vedhogst

18. mars 2022 av Krogsveen
Kapping, kløyving og stabling er trivelige og meningsfulle aktiviteter som mange setter pris på. Men hva om veden ikke blir tørr nok til neste fyringssesong?

Når bør veden hogges?

For at årets ved skal ha tid til å tørke ut før fyringssesongen, bør trærne felles så tidlig som mulig på våren. Hogsten bør ideelt sett skje før treet våkner av vinterdvalen, dvs. ved påsketider. Når løvet begynner å vokse ut på greinene, er det allerede en høy vanntransport oppover i stammen. Et annet poeng er at det er tørrere luft og bedre tørkeforhold om våren. Om sommeren er det gjennomgående høyere luftfuktighet.

Syrefelling

Dersom treet hogges etter at det har vokst ut blader på greinene, lønner det seg å la det bli liggende en stund før du kvister. Denne metoden kalles syrefelling. Det som skjer umiddelbart etter felling, er at fuktigheten vandrer ut til bladene og fordamper.Er det godt og varmt i været, kan det på få dager bli en betydelig reduksjon av fuktigheten i trevirket. Målinger i tørre perioder i juni/juli har vist at fuktighetsprosenten i nyhogd ved har sunket fra ca. 50 til 35 prosent på seks dager. (Kilde: Norsk ved.)

Hvordan sjekke at veden er tørr nok?

For at vedkubbene som være lette å tenne på, og for at de skal avgi mye varme uten å sote eller forurense, bør de ha en fuktighetsprosent på 20 prosent eller mindre. Slik sjekker du at veden er tørr

Kapping, kløyving og tørking

Hovedregelen er at treet bør kappes opp i passe lange vedkubber og kløyves så raskt som mulig etter felling. Deretter må veden stables på et tørt, luftig og solrikt sted. Har du ikke mulighet til å kappe og kløyve før det har gått noen uker, må du etter kvisting plassere stokkene på et solfylt sted i et snøplogformet reis. For å få maksimal fart på tørkingen, bør du med motorsaga eller øksa skjære tre–fire striper av barken i hele stammens lengde.
Tidlig krøkes skal den som god krok skal bli! (Foto: Svein A. Strømsodd)

God tørk – avhengig av flere faktorer

I tillegg til tidspunktet for når felling, kapping og kløyving finner sted, er det mange andre forhold som avgjør om du får tørr nok ved på slutten av året:
– Hvilket treslag? Tette tresorter (med høy brennverdi) trenger som regel to sesonger for å tørke.
– Hvor grovt eller fint veden er kløyvd?
– Lengden på vedkubbene. Husk at vanntransporten skjer gjennom endeveden, dermed vil lange kubber tørke senere enn korte.
– Vår- og sommerværet. En regnfull sommer med lite sol fører til at veden tørker langsomt.
– Tørkeforholdene på stedet. Vedstabelen må plasseres slik at den får maksimal tilgang til luft, og vind og sol. Lagring under et takutstikk ved sørveggen er ideelt dersom det er god lufting på baksiden av stabelen. Vedstabler i terrenget bør dekkes til på toppen. Ved som har tørket ferdig, må lagres på et tørt og luftig sted innendørs før høstregnet setter inn.

Brennverdi: Hvilke treslag egner seg?

– Brennverdi er et mål på hvor mye energiutbytte man får ut per kubikkmeter (volum med løs ved) og per kilo (vekt).
– Trær med tett og hard ved har den høyeste brennverdien. De treslagene som topper lista, er bøk, eik og ask. (Aller øverst troner kristtorn.) Etter ask følger rogn, alm, lønn, hassel og bjørk.
– Treslagene med lavest brennverdi er gråor, gran, osp og lind. Furu er plassert mellom lind og bjørk på lista
– Det høye harpiksinnholdet i gran og furu gjør at de er lette å få fyr på, men det fører også til en del gnister. I finkløyvd tilstand er de ideelle som opptenningsved. Ellers kan de brukes i lukkede ovner eller ildsteder, men husk at jevnlig fyring med bartre krever oftere feiing enn om det brukes løvtre.
Det er viktig at verneutstyret er på plass når motorsaga er i bruk (Foto: Stihl)
Oppdragsforlaget.no Svein Arne Strømsodd
Redaksjonen har ansvaret for Magasinet i Krogsveen. Her produseres det innhold til alle som interesserer seg for bolig og boligmarkedet.

Kontakt oss gjerne om tips til innhold, tilbakemeldinger eller andre innspill: marked@krogsveen.no
0