Kontakt oss

Sparing | Nå blir du fattigere av å ha penger på bok

Publisert 1. november 2016 økonomi

Dagens lave renter gjør banksparing til et tapsprosjekt. Løsningen er å tenke som Einstein. 

Smart sparing
«Lave renter er et gode for alle med boliglån, men et snikende problem for dem som sparer langsiktig. I dag vil du faktisk bli litt fattigere hver dag om du har mye penger på bok.» Maria Setsaas Forbrukerøkonom, Danske Bank

- Det store spørsmålet er derfor hvordan man bør spare når renten er rekordlav, spør Maria Setsaas, forbrukerøkonom i Danske Bank, og presenterer følgende regnestykke:

Rett i minus

I dag får du under 1,0 prosent i innskuddsrente, samtidig som renteinntektene er skattepliktige med 25 prosent i 2016. Trekk fra formuesskatt på 0,85 prosent av beløpet, om du har over 1,4 millioner kroner i ligningsformue, og det ender opp med negativ avkastning.

- I år må du også tenke på at inflasjonen er rekordhøy og har ligget på over 3 prosent i hele år. Det betyr at du taper kjøpekraft hver eneste måned du lar pengene stående på konto. Tryggheten med å ha penger på konto begynner å få en høy pris og man må huske å tenke på kjøpekraften, sier hun.  

100 000 kroner på sparekonto med en rente på 0,9 prosent, vil gjøre at kontoen øker med 900 kroner i løpet av året. Så trekker man fra skatt på 225 kroner og 3000 kroner i inflasjon, så sitter man tilbake med en kjøpekraft som er redusert med 2325 kroner. Er du i tillegg formuende, så har du i realiteten tapt 3125 kroner på ett år.

- Nordmenn har aldri spart så mye av sin inntekt som de gjør nå. I 2015 sparte vi hele 9,4 prosent av inntekten vår, men jeg tror mange sparer galt og setter mye i banken. Det kan være riktig om du skal bruke pengene på kort sikt, altså i løpet av ett eller to år, sier Setsaas.

«Om du drømmer om en romslig pensjonstilværelse, eller tenker å hjelpe barna med leilighetskjøp om ti år, så vil banksparing være en blindvei.» Maria Setsaas Forbrukerøkonom, Danske Bank

Start med månedlig aksjesparing

Løsningen er å vurdere kombinasjonsfond eller gode aksjefond. Historien viser at aksjemarkedet har gitt 3 – 6 prosentpoeng høyere årlig avkastning enn innskuddskontoer i bank. Historisk avkastning er selvsagt ingen garanti for framtidig avkastning, men mange fag-økonomer mener at sannsynligheten er stor for at dette også vil gjelde framover.

- For å unngå at flaks og uflaks skal påvirke sparingen din, så bør du starte med å inngå en spareavtale hvor du gradvis faser pengene inn i aksjemarkedet. Hvis du sparer jevnt og trutt, eksempelvis i et solid aksjefond, vil du oppleve at svingningene i aksjemarkedet jevner seg ut. En av årsakene til dette er at du får kjøpt flere fondsandeler – for det samme sparebeløpet – når kursene faller. Dermed har du flere andeler som stiger når markedet snur igjen. Du kan selvsagt når som helst avslutte eller ta en pause i sparingen, sier Setsaas.

Gjør som Einstein

Når du nærmer deg et tidspunkt hvor du har behov for pengene, som når du går mot pensjonisttilværelsen, så reverserer du ordningen og tar pengene gradvis ut fra aksjemarkedet. 

- Albert Einstein skal ha omtalt rentes rente-effekten som den mektigste kraften i universet. Effekten som gir sparepengene dine ben å gå på. Mange fremtidige norske pensjonister lukker nok øynene for at «nullrentesamfunnet» gjør at Einsteins mektige kraft er betydelig svekket. Derfor bør god aksjesparing vært et viktig fundament i enhver langsiktig spareplan, sier Danske Bank-økonomen.

Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Skatteetaten, Adresseavisen og Danske Bank. 

Foto: iStock

Relaterte boligtips

Totalt 75 relaterte blogginnlegg

Skift bolig mens du kan

Vi lever stadig lengre i dette landet og dagens eldre ønsker å leve et aktivt liv. Mange er tidlig ute med å...

Pengevennlig påske

Påsken er hyttetid, men feriedrømmen har fått en stiv pris. Etter mange år med flat prisutvikling, ser vi...

Ville budrunder i Oslo

Rekordsterk prisvekst, aggressive budrunder og påstand om lokkepriser er høstens kjennetegn på Oslos...

Nå bør renta opp

Neste torsdag vil Norges Bank vurdere sin pengepolitikk. Både boligmarked, arbeidsmarked, oljepriser og...