Bygge vinterhage eller hagestue? Sjekk alltid med kommunen før du bygger

Varme og deilige sommerkvelder på terrassen er etterlengtet for de fleste etter en lang vinter. Men slike kvelder er det ingen garanti for i Norge. Mange ønsker derfor å forlenge utesesongen ved å bygge sin egen personlige oase på terrassen eller i hagen – i form av vinterhage eller hagestue.

Thore Fossheim er markedskoordinator i Grønt Fokus. Selskapet selger hagestuer og vinterhager – et marked som har eksplodert – mye på grunn av et værbitt norsk klima og korte somre.

- Folk ønsker å utvide sommeren i begge ender, fordi den norske sommeren er forholdsvis kort mange steder. Med en frittstående hagestue eller en vinterhage, kan du forlenge sommeren betraktelig, sier Fossheim.

Det finnes imidlertid en rekke regler du må forholde deg til, dersom du ønsker å bygge på egen eiendom. Spørsmålet er om du ønsker å bygge en frittstående hagestue, eller om du skal bygge inntil din egen bolig.

- Ifølge Plan- og bygningsloven, kan du sette opp en frittstående hagestue på inntil 50 kvadratmeter uten å søke – vel og merke dersom den ikke skal brukes som bolig. Hagestuen kan ha én etasje, og mønehøyden må ikke være mer enn fire meter. Skal du bygge inntil din egen bolig, snakker vi plutselig om en fasadeendring på boligen din. Da må du sende inn en forenklet byggesøknad til kommunen det gjelder, sier Fossheim.

En frittstående hagestue må stå minst én meter fra boligen, og minst én meter fra eiendomsgrensen. Dersom du ønsker å bygge nærmere naboen enn dette, må du først få samtykke fra naboen, og deretter sende inn en søknad til kommunen.

- Dersom du overholder metersregelen, trenger du i prinsippet ikke å sende nabovarsel, men det er alltid greit å ha en dialog med naboen om dette, slik at du beholder det gode naboskapet, sier Fossheim med et smil.

Dersom du ønsker å bygge en hagestue inntil din egen bolig, må du alltid søke kommunen. En fasadepåkoblet hagestue blir nemlig regnet som en fasadeendring.

- Jeg har selv gjort dette, og fikk beskjed om at jeg kunne sende inn en forenklet byggesøknad. Jeg måtte også sende ut nabovarsler, forteller Fossheim.

Kommunen skaffer deg en nødvendig oversikt over naboer som skal varsles. Deretter må gjeldende naboer signere på at de har mottatt varselet, uten nødvendigvis å godkjenne prosjektet ditt. Men dersom naboer har innvendinger på prosjektet, må de melde fra innen fristen på to uker.

- Kommer en nabo tilbake med innvendinger, må du legge ved dette med søknaden din. Får du ingen tilbakemelding innen to uker, kan du sende søknaden til kommunen når det har gått to uker, sier Fossheim.

Ofte ønsker kommunens saksbehandler å få en skisse eller tegning av prosjektet.

- Legg ved en tegning av boligen din med den nye hagestuen inntegnet. Det kan også lønne seg å tegne inn dette på en plantegning som du får av kommunen, sier Fossheim.

Han understreker at du også må sjekke om det i det hele tatt er lov å bygge i ditt nærområde.

- Det kan være at du uansett må sende søknad til kommunen, selv om du oppfyller alle krav som er nevnt over. Det kan være begrensninger i utnyttelsesgraden av tomten din, eller at eiendommen ligger i et LNF-område (Landbruks-, natur-, eller friluftsområde). Det er også egne regler for bygging i strandsonen, den såkalte hundremeterssonen, forteller Fossheim.

Det er også regler for hvor nær du kan bygge ved offentlig vei og jernbane; avstanden til gang- og sykkelvei, samt kommunal vei skal være minst 15 meter. Avstanden til fylkesvei er 50 meter, og avstanden til riksvei skal være 100 meter. Dersom området er uregulert, kan du halvere avstanden til en riksvei. Avstanden skal måles fra midtlinjen i veien.

Du kan heller ikke bygge nærmere enn 30 meter fra en jernbanelinje.

Strandsonen i Norge har et generelt byggeforbud i en hundremeterssone langs kysten. Hundremeterssonen har som formål å sikre allemannsretten, samt ivareta hensynet til natur-, og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Nybygg og tilbygg krever dispensasjon.

- Hvis du skal sette opp en hagestue, må du sjekke opp hvilke regler som gjelder for din eiendom og ditt område. Dette er veldig viktig. Hvis du bygger uten å være sikker, kan du få problemer senere. Enten i form at du må rive tilbygget, eller at det blir en konflikt den dagen du eventuelt skal selge eiendommen, og det oppdages at noe er oppført uten at det er søkt om det. Det er alltid lurt å ha sitt på det tørre, sier Fossheim.

Markedskoordinatoren opplyser at enkelte kunder har prosjekter som virker umulige å gjennomføre uten å søke om dispensasjon.

- Derfor startet vi i fjor høst et samarbeid med eksperter på området. Når kunder spør oss om hvilke regler som gjelder for dispensasjonssøknader, hvordan de skal gå frem, osv, henviser vi til eksperter på området. Da blir ting løst på den rette måten, forklarer Fossheim.

For de aller fleste vil en søknad bli godkjent, uten hindringer på veien. Det som oftest setter hindringer i veien for bygg av denne sorten, er utnyttelsesgraden av eiendommen din.

Med utnyttelsesgrad menes prosent bebygd areal du har lov til å ha, målt opp mot størrelsen på tomten din. Som regel ligger den mellom 20 og 30 prosent, men detvarierer fra kommune til kommune.

Det er kommunen der du bor eller har hytte, som bestemmer utnyttelsesgraden. Den som bygger må derfor forholde seg til den utnyttelsesgraden som kommunen har fastsatt i reguleringsplanen for ditt område. Dette bør du sjekke med din kommune.

Fossheim understreker at det er store forskjeller i hvordan norske kommuner praktiserer byggesøknader. Noen er veldig strenge, andre ikke.

- Etter kommunereformen, der mange kommuner er slått sammen, er kartet veldig uoversiktlig. Det er ikke lenger opplagt hvilke forskrifter som gjelder for ditt område, eller din kommune. Derfor er det smart å ta en telefon til kommunen for å sjekke hvilke regler som gjelder der du bor eller har hytte. For de aller fleste av oss vil det hele gå enklere og raskere enn du tror, sier Fossheim.

Foto: istock, Grønt Fokus