Cathrine startet Krogsveen-kontoret på Stovner for 25 år siden: - Det er min lille baby

Hun stråler, smiler og hilser på de ansatte, der hun rusler rundt på kontoret hun etablerte for 25 år siden. Cathrine Wæraas Temmerud blir tatt hjertelig imot av Marianne Lund Østhagen, som er daglig leder ved Groruddalen-kontoret.

Cathrine er lommekjent i området, og det siger en viss grad av nostalgi innover den driftige kvinnen som i dag er direktør for Marked, Fag- og Kompetanseutvikling i Krogsveen.

- Det var en hektisk tid. Vi fikk utlevert en nøkkel, og så måtte vi ordne resten selv. Vi innredet kontoret, fikk på plass et telefonsystem, og ordnet med markedsføring, forteller Cathrine.

Hun er født og oppvokst på Høybråten, like ved. Likevel var det ting hun måtte gjøre seg kjent med.

- Det fantes ingen oppslagsverk å støtte seg på. Vi dro til kommunen for å bli kjent med diverse reguleringsplaner. I tillegg måtte vi bli kjent med sameiene for å se hvordan de ble driftet.

Cathrine er nøye med å si «vi». Gjennom hele karrieren i Krogsveen, har hun og venninnen og kollegaen, Grete Larsen Meyer, fulgt hverandre som skygger.

- Grete begynte sammen med meg her i 1995, og vi har fulgt hverandre siden. I dag jobber vi begge på hovedkontoret til Krogsveen på Fornebu. Vi er et team som aldri har forlatt hverandre, selv om vi har hatt forskjellige roller, sier Cathrine, og smiler med tanke på alle de gode minnene fra dette området.

- Vi ble godt kjent med et flerkulturelt samfunn, noe som var kjempespennende. Som 25-åringer hadde vi jo ikke altfor mye erfaring, men vi tro til og møtte folk med et åpent sinn. På den tiden var vi de eneste eiendomsmeglerne her på Stovner, og vi markedsførte oss med hvordan vi kunne hjelpe folk – med et åpent sinn.

Helt uten erfaring var hun dog ikke da hun dro i gang businessen på Stovner. 20 år gammel begynte Cathrine som megler på Lillestrøm. Der fikk hun status som Norges yngste statsautoriserte eiendomsmegler. Hun var yngste student på den nye Eiendomsmegler Høyskolen.

Stovner var et sted hun hadde lyst til å satse på. Cathrine var oppvokst på Høybråten, og var fullt klar over det høye folketallet i Groruddalen. Hun var også kjent med at det ikke var en eneste eiendomsmegler i området.

På Stovner oppdaget Cathrine og Grete at det flerkulturelle samfunnet ikke var vant med å få gratis hjelp og veiledning, og den servicegraden de begge leverte på en naturlig måte ble tatt godt i mot av kundene.

- De var ikke vant med norsk regelverk på samme måte som etniske nordmenn, og de var slett ikke vant til å få hjelp. Det var et klart pluss for oss, forklarer Cathrine.

De unge Krogsveen-meglerne opererte mest i området Stovner, Vestli, Høybråten og Grorud.

Det flerkulturelle samfunnet lengst nord i Groruddalen oppstod med integreringen på begynnelsen av 1970-tallet.

- Og i 1995 hadde den første generasjonen med innvandrere fått barn, og begynt å flytte på seg. Vi ble godt kjent med disse menneskene, og ble på mange måter meglerne for familiene. Kundemøtene var gjerne på ettermiddager, og da ble vi gjerne bedt på middager. Det var en naturlig del av vår integrering. I tillegg kjørte vi kundene rundt for å se på boliger. Vi var rett og slett «innafor», sier Cathrine.

- Du var ung kvinne. Hvordan ble du respektert og tatt imot?

- Jeg har aldri tenkt at det var noe problem. Det var veldig greit å inngå avtaler med familiene – også de etnisk norske. Vi ble respektert og oppnådde rask tillit. Vi tok bare styringen på det som skulle skje. Vi hadde jo opparbeidet oss solid kunnskap på meglerfaget og følte selv vi mestret godt.

Cathrines arbeidsdager var mange og lange. Hun stod opp før fuglene, og trente sammen med venninnen. De to var ferdig trent, og hadde skrevet salgsoppgaver før telefonene begynte å ringe ved ni-tiden.

- Vi snakket med kunder hele dagen. Vi oppsøkte steder vi visste det var mye folk samlet, og vi holdt foredrag om boligmarkedet for de eldre. Vi kjørte folk rundt, og jobbet systematisk med kundene våre. Og oppdragene rant inn. På det meste solgte jeg 120 boliger i året, noe som var ganske mye på den tiden. Grete gjorde det samme, så vi hadde bra års-takt, forteller Cathrine.

Hun er stolt over å ha startet karrieren der hun gjorde.

- Jeg tok med meg stor erfaring. Det å ha fått en nøkkel, med den tilliten det innebærer for et ungt menneske. Det var en enorm drivkraft i tilliten over å få lov til å skape noe. Ingen trengte å fortelle oss hva vi skulle gjøre. Denne tilliten har jeg lært enormt mye av. Det bor mye i mennesker hvis man bare gir dem tilliten.

- Hva skal til for å lykkes som ung og fersk eiendomsmegler i dag?

- Da vil jeg at du skal få frem at det er utrolig viktig å bry seg. Skaff deg lokalkunnskap og sett kunden i fokus. Veldig mange av de som har jobbet på Stovner har utviklet seg til å bli ledere i Krogsveen. Eksempelvis Anne Aartun, som tok over etter Grete har og gjort det enormt bra. Hun er daglig leder på Majorstua i dag. Stovner-kontoret til Krogsveen har avlet gode ledere, sier Cathrine stolt.

Hun smiler over hele ansiktet når hun tenker tilbake på den hyggelige tiden da eldre kvinner kom innom kontoret med kaker for å vise sin takknemlighet over all hjelpen de fikk. Men en helt spesiell historie har brent seg fast i underbevisstheten.

- Jeg solgte boligen til en eldre ensom dame og vi hjalp henne med det aller meste, og hun syntes det var så hyggelig at hun stadig kom med kaker. Noen år etter, jeg tror det var i 2005, ble jeg oppringt av en advokat med beskjed om at jeg var oppført i et testamente. Det var testamentet til damen med kakene. Der stod det at «når hennes leilighet skal selges, så er det Cathrine Wæraas som skal selge den. Pengene skal gå til Kreftforeningen». Det var nokså spesielt. Jeg solgte den boligen, forteller Cathrine.

Utviklingen på de 25 årene har vært enorm for eiendomsmegleryrket. Internett har tatt oss alle med storm. Vi kan nevne stikkord som fra papir til digitalt, annonsering, markedsføring og tilgjengelighet på informasjon, boligkjøperregisteret og tilleggstjenestene i Krogsveen Pluss – blant mye annet. Mye har skjedd siden den gang Cathrine og hennes kolleger tok bilder på kamerarull, fremkalte bildene hos fotograf, samt klippet, limte og kopierte til papiravisannonser og salgsoppgaver.

- Hvert salgsobjekt måtte vel ta mye lenger tid enn i dag?

- Det var en annen jobb. I dag er det veldig mange reguleringer å forholde seg til, og man bruker faktisk mer tid på hver bolig i dag, selv om du skulle tro det var omvendt. Så ble vi kjent med folk på en annen måte. Det var mer prat. Folk hadde mer tid. Vi kjørte dem jo rundt. I dag har folk flest det mye travlere, selv om de skal gjøre sitt livs dyreste investering, sier Cathrine Wæraas Temmerud.

I dag er Marianne Lund Østhagen daglig leder for Krogsveens kontor i Groruddalen. Marianne har vært ansatt i Krogsveen siden februar 2010. Først jobbet hun halvannet år ved Oppsal-kontoret. Da var Marianne 23 år. Deretter gikk ferden videre til Stovner.

- Det å være ny her på Stovner var egentlig ganske enkelt. Folk husket, og var godt kjent med de som hadde jobbet her tidligere. Alle folk jeg kom i kontakt med, hadde liksom et forhold til Krogsveen på Stovner. Det har jeg levd godt på i ti år, sier Marianne med et smil.

I skrivende stund har hun solgt 434 boliger for Krogsveen. 34-åringen tok over som daglig leder for seks år siden.

- Jeg ville så gjerne hit til Stovner. Morssiden av familien er herfra, og bestefar bygde hus på Høybråten i 1950. Jeg tilbragte hver sommer her oppe i Groruddalen, og jeg så for meg at det var mer å selge her enn andre steder, siden det bodde så mange mennesker her. I tillegg kjente jeg området godt. OG – jeg hadde rett, sier Marianne.

I dag selger Marianne og hennes kolleger alle typer bruktboliger. For det meste leiligheter, men også en del rekkehus og eneboliger.

- Det er selvsagt mest leiligheter. På Haugenstua er det blant annet et borettslag med 900 leiligheter. Vi selger alt mulig, men tomter er det ikke så mye igjen av, forteller Marianne.

- Hva særpreger dette området i dag?

- Folk flytter mye, og vi følger dem gjerne gjennom hele livsfasen. Veldig mange begynner i en liten leilighet. Så får de barn, og vil ha noen større. Men folk bor her lenge. Vi ser at de som er oppvokst her, og drar ut for å studere, kommer tilbake hit når de skal etablere seg med egen familie, sier Marianne.
Og kundene er trofaste mot meglerkontoret på Stovner. Folk kommer tilbake – ofte gang på gang.

- Jeg husker godt jeg ble kontaktet av en dame på Haugenstua for mange år siden. Hun tok kontakt for ei venninne. Denne venninnen har jeg solgt for hele sju ganger. Her på Stovner, via Prinsdal og gjennom hele Groruddalen. I dag bor hun i sentrum, forteller Marianne.

Hun er skråsikker når hun forteller at det flerkulturelle samfunnet i Groruddalen har påvirket boligmarkedet positivt. Bydelen har gjort en god jobb, blant annet gjennom Groruddallssatsingen. Den har påvirket boligmarkedet slik at folk har fått muligheten til å gå fra å leie, til å eie. Alt fra alenemødre til innvandrere har fått fullfinansiering gjennom Husbanken.

- Det har ført til et velfungerende boligmarked. I tillegg er bydelen «shinet» opp med parker, veier, gangveier osv.Satsingen fortsetter, og her i Groruddalen rusler og går boligmarkedet selv om det er store svingninger i økonomien. Det så vi blant annet i 2008 og nå da koronaen traff oss, opplyser Marianne.

Hun føler seg heldig som får lov til å jobbe i det spennende eiendomsmarkedet i Groruddalen.

- Jeg er heldig som får jobbe i et flerkulturelt samfunn, og jeg har lært enormt mye av det. Vi nordmenn har fortsatt litt å lære om gjestfrihet og høflighet, og det å sette familien i sentrum. Her bor det mennesker fra forskjellige hjørner av verden, og det at det skal være mye kriminalitet her, stemmer ikke lenger. Groruddalen er det stedet der kriminaliteten har gått mest ned. Jeg har aldri vært redd for å dra på visning. Aldri, fastslår Marianne Lund Østhagen.

Kunne du tenke deg å jobbe i Krogsveen? Les mer her.