Hva skjer med boliglånsforskriften?

Boligmarkedet i Oslo har i starten av 2018 vist en svært sterk tilbakevending. Nå ligner det mer på markedet slik det var i flere år frem til korreksjonen i 2017, nemlig med en meget kraftig underliggende prisvekst over lange perioder. Fra desember 2017 og frem til nå har veksten vært på hele 9,3 prosent. Dette er en start på året som bare overgås av 2009 (etter finanskrisen) og 2016. I Norge totalt har prisveksten vært 6,7 prosent siden årsskiftet, noe som er en normal start på året sammenlignet med historiske tall.

Den nære forbindelsen mellom prisvekst i boligmarkedet og gjeldsopptak tilsier at gjeldsveksten neppe vil falle fra dagens nivå på 6,0 prosent som Statistisk Sentralbyrå rapporterte den var ved utgangen av april.

En årlig vekst på 6 prosent virker ikke skremmende isolert sett, men når veksttakten har vært på gjennomsnittlig over 7 prosent årlig i de siste 15 år, er det store krefter i bevegelse (rentesrente-effekten). Gjennom disse årene har nemlig husholdningenes gjeld 3-doblet seg!

Sammenligner man gjeldsveksten med den årlige veksten i folks disponible inntekter som har vært på drøyt 4 prosent årlig de siste 15 år, dvs en dobling, oppstår det et stort gap. Inntektene har doblet seg, mens gjelden har 3-doblet seg. Dermed har gjeldsbelastningen (gjeld i prosent av disponibel inntekt) gått fra 150 prosent til 225 prosent. Dette er et svært høyt nivå, både internasjonalt og historisk for Norge. Da Norge gikk inn i den alvorlige bankkrisen tilbake på slutten av 80-tallet, var gjeldsbelastningen 150 prosent. Det er mange forhold som skiller oss fra da, men med en rekordlav rente - og den norske tradisjon med flytende rente ved opptak av boliglån - er den finansielle sårbarheten ved en brå renteoppgang svært stor. Dette har mange seriøse økonomimiljøer utenfor Norge, blant annet IMF (det internasjonale pengefondet), påpekt flere ganger de siste årene. Derfor bør ikke gjeldsveksten fortsette å øke mer enn inntektene.

Vi tror derfor ikke Finansdepartementet vil redusere på kravene til låneopptak når de nye forskriftene blir offentliggjort i løpet av juni. Det er mulig at departementet velger å følge Finanstilsynets anbefaling om å stramme inn bankenes mulighet til å fravike utlånsbegrensningen fra 10 til 8 prosent av alle låneopptak. Vi tror også at særkravene for Oslo med egen kvote vil bli opprettholdt i dagens situasjon - også kravet til egenkapital på 40 prosent ved kjøp av sekundærbolig forventer vi blir beholdt. Les mer om boliglånsforskriften her.