Klondike i Oslo

Prisstigningen har de siste månedene skutt fart i Oslo. Prisveksten fra juni til juli var 1,8 prosent i følge Eiendom Norges boligprisstatistikk, dette er den sterkeste juli-måneden som er registrert noen gang.

Det er ingen tvil om at det nå er et større innslag av spekulasjon/investering i markedet enn på lenge. Det gir seg utslag i at de færreste selger før de kjøper, og at det er flere som lar være å selge i forbindelse med sitt boligbytte – de velger heller å leie ut, eventuelt lar boligen stå tom for å avvente en ytterligere prisstigning. Det er få negative impulser på vei inn i dette markedet på kort sikt. Dermed er det duket for mer prisvekst og enda høyere prisstigningstakt, ergo blir folks forventninger bekreftet og ytterligere forsterket.

Oslo-markedet har over mange år hatt et stort innslag boligeiere som ikke bor på boligens adresse. Eiendomsverdi som utarbeider boligprisstatistikken for Eiendom Norge, har beregnet at det for selveide leiligheter i Oslo er ca. 35 prosent som ikke benyttes som primærbolig - jo mindre leilighet, desto større er innslaget av investering/spekulasjon. Med en slik eierkonstellasjon er det større fare for at man vil bevege seg i flokk - både inn i markedet som nå, men også ut av markedet hvis de underliggende økonomiske driverne skulle snu.

Både makrobildet og de mer spesifikke tilbuds- og etterspørselsforholdene i Oslos boligmarked tilsier at det er få negative impulser på vei inn i dette markedet på kort sikt. Dermed er det i utgangspunktet duket for mer prisvekst og sågar ennå høyere prisstigningstakt, ergo blir folks forventninger bekreftet og ytterligere forsterket.

I denne utviklingen ligger også kimen til brå bevegelser nedover. De største prisfall i boligmarkedet har kommet som følge av endringer i myndighetenes reguleringer og/eller bankenes adferd. Dette kan skje igjen.

Før årsskiftet skal Finansdepartementet vurdere forskriften for bankenes boliglånsvirksomhet som ble innført for et år siden. Med den store ubalansen som er i boligmarkedet og med inspirasjon fra hovedstadsområdene i våre naboland som opplever noen av de samme presstendensene, er det ikke usannsynlig at norske myndigheter vil iverksette ytterligere innstramminger. Dette for eksempel i form av økte krav til avdragsbetaling og eventuelt mer selektive geografiske tiltak. Slik vil man kunne isolere ut de uheldige virkningene de lave rentene har på boligmarkedet, og opprettholde den gunstige effekten på valutakurs og næringsliv i den økonomiske situasjonen landet befinner seg i.