Nok en rekordmåned i boligmarkedet

Så langt i år har det blitt omsatt 5 prosent flere boliger sammenlignet med 2019 som til da var rekordåret.

- Dette er overraskende fordi perioden mars til mai var preget av unntakstilstand med lav omsetningsaktivitet som følge av smitteverntiltakene. I den etterfølgende perioden på fire måneder har samlet omsetningsvekst vært på hele 18 prosent sammenlignet med samme periode i 2019, sier Stian Kløfta, administrerende direktør i Krogsveen.

- Dette er oppsiktsvekkende store endringer når man tar i betraktning at vi analyserer aktiviteten i hele landet og over en så lang tidsperiode. Som regel er de månedlige prosentvise endringene i omsetning fra ett år til det neste, sjelden over fem prosent, understreker Kløfta.

Etterspørselen etter å bytte bolig er med andre ord sterk. Mange legger ut boligen for salg, men enda flere ønsker å kjøpe. Dermed synker antall boliger som ligger ute for salg i markedet – det vil si at tilbudssiden ikke helt matcher etterspørselen – og vi får et underliggende prispress.

- September er vanligvis en måned med en nominell prisnedgang fra august, gjerne mellom en og to prosent. Nå ser vi at prisene steg med 0,4 prosent. Det er sterkt og representerer en sesongjustert prisoppgang på 1,3 prosent, forteller Kløfta.

En stor del av utviklingen må tilskrives de kraftfulle tiltakene fra myndighetene. Rentenedsettelsen, økt fleksibilitet i boliglånsforskriften og andre lettelser for bankene har gitt en direkte positiv impuls inn i boligmarkedets etterspørselsside. Lettelser i permitteringsregelverk og støttepakker til næringslivet har videre skapt tillit til norsk økonomi og myndighetenes håndtering av krisen, og dermed stor tro på egen fremtid for husholdningene.

- Dette har gitt en indirekte positiv impuls til boligmarkedet. Resultatet er stor aktivitet og underliggende prisvekst. Vi forventer at denne trenden vil fortsette resten av året. Det betyr flate til stigende priser i en periode av året som vanligvis byr på synkende boligpriser, opplyser Kløfta.

Finansdepartementet vil vedta ny boliglånsforskrift med virkning fra 1. januar 2021. Med bakgrunn i høy belåning og finansiell sårbarhet hos norske husholdninger og derigjennom fare for tap i bankene, har Finanstilsynet - som er fagorganet og forbereder forskriften - nylig lagt frem forslag til tilstramminger.

- De viktigste forslagene er at de ønsker å redusere maksimal gjeldsgrad fra 5,0x til 4,5x årlig inntekt og at bankenes mulighet til å gjøre unntak - den såkalte fleksibilitetskvoten - reduseres fra dagens 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent, sier Kløfta.

Før Finansdepartementet trekker konklusjonen nærmere jul, vil forslagene vurderes og kommenteres av en lang rekke fag- og interesseorganisasjoner. Norges Bank har allerede uttalt seg, og mener at dagens krav bør videreføres.

- Vi forventer at mange aktører er av samme mening eller sågar ønsker å slakke litt på kravene. Med Stortingsvalg under oppseiling, kan rammebetingelsene og utviklingen i boligmarkedet bli et sentralt tema. Vi tror det er god grunn til å anta at Finanstilsynets forslag om tilstramming ikke kommer til å bli etterkommet, kommenterer Kløfta.